– Jeg er ingen døgnflue  

 AV: Odd Ragnar Myhr | 15.03.2011

musikk: – Jeg er en artist som varer, uavhengig av platebransjen, sier Mari Boine. Hun har lov til å sette egen holdbarhetsdato etter 25 år i faget!  

– Min styrke har bestandig vært live-formatet. Jeg er ingen døgnflue, konkluderer Mari Boine.

Bestandig befriende med folk som vet å kjenne seg selv.

– Jeg er ikke som alle andre, selv om jeg har prøvd. Nå har jeg gitt opp den biten. For meg handler det om å bli voksen, og ikke spørre andre om lov, sier Boine som inntar Byscenen lørdag 19.mars.

– Du spiller verdensmusikk - er du også en verdensvant verdensborger?

– Ja, tror det. Andre artister har med seg rekvisitter for å føle seg hjemme på turne. Min base er meg selv og scenen. Dessuten noen smykker og iPod’en min. Husk du snakker med en nomade, sier Boine og ler godt når undertegnede kommer inn på at hun nå har bodd en liten uke på Grand hotell etter Rockefeller-konserten sist fredag.

– Noen må ha sladret... Nei, når ting er såpass hektisk med intervjuer og konserter, er det godt å beskytte seg bak tykke hotellvegger, sier Boine. 

Endelig fri

Reisen fra oppveksten på et småbruk i Karasjok, til nå å feire 25 års jubileum med samleplate – er lang og umulig å planlegge.

– Flytta eller rømte du vekk fra Karasjok i sin tid?

– Jeg minnes ikke å ha rømt, men at jeg flyttet i 1991. Da hadde jeg allerede vært talsmann for det samiske i mange år. Behovet for å finne ut hvem jeg var, meldte seg tungt.

Kun Mari nå

Å komme vekk fra båsen « samisk talsperson» har hun i år tatt et endelig oppgjør med.

– Jeg har gått ut og inn av den rollen konstant. Tidvis en byrde. En kunstner kan ikke representere et folk.

– Frykter du å bli forbundet med kampen for samisk kultur, og ikke som genuin artist?

– Jeg vil bestandig bli forbundet med det samiske. Nå vil jeg frigjøre meg fra det ansvaret jeg selv har tatt på meg.

Vulkansk raseri

Et håndfast grep er planene om å utgi plate på engelsk og norsk, og ikke samisk. Planer hun ennå ikke vil utbrodere, men samarbeid med flere tekstforfattere er allerede i gang.

– Jeg begynte som ung, naiv kvinne. Frittalende, samtidig beskjeden. Et vulkansk raseri kanalisert via musikken. Etter 25-30 år er jeg i dag trygg på meg selv, trygg på uttrykket mitt. Og utrolig glad for å være et skapende menneske. 

Pietismen og Paulus

– Hva er dine sterkeste barndomsminner?

– Alle fisketurene, stå ved elva, plukke bær... Når jeg er i Finnmark, ofte på sensommeren, er jeg alltid opptatt av å sanke fra naturen. Boine trekker også frem minnene fra bedehusbevegelsen.

– Mot slutten av av møtene sang foreldrene mine og resten av meningheten salme etter salme. En slags transe, som jeg ser som en rest av sjamanistiske ritualer. Selv er jeg aldri fornøyd med en konsert, hvis ikke en slags transe oppstår. Mye var bra med bedehuskulturen, men jeg kunne godt ha unnvært pietismen og Paulus – all den strengheten, sier Boine.

Kilde: http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=4858